Familiære syn, katalogtekst

Av Gunnar Danbolt

Mellom natt og dagUlf Nilsen er en maler i stadig oppbrudd, det er som om han aldri makter å slå seg helt til ro i det han selv har funnet framt til. Riktignok er det ikke vanskelig å oppdage forbindelser mellom bildene hans før og nå. Han beveger seg stadig i et uavklart område mellom det abstrakte og det figurative. Man kan ikke se bildene som helt abstrakte, fordi vi finner figurer og gjenstander som er lett å identifisere, men samtidig er det stadig partier hvor fargen fortetter seg selv til sin egen virkelighet.

Men denne maleriske, sansbare virkelighet er aldri bare overflate hos Ulf Nilsen. For han legger det ene lag av farge over det andre, men ikke slik at de dekker hverandre til. Tvertimot åpner han dem opp mot hverandre i en gjennomsiktighet som gir bildene dybde. Ikke bakover som i et vanlig billedrom, men innover mot et slags sentrum et sted – langt inne.

Men plutselig kan vi ane et rom – et landskapsrom med horisontlinje og et intenst lys. I dette landskapet lar han menneskene bevege seg – på en uvanlig måte. det virker ofte som om natur og mennesker ikke stemmer overens – som om de er skrudd feil sammen – som i en drøm.

Dette er trekk vi kjenner igjen fra tidligere bilder. Men det er kommet et nytt drag inn i disse nye bildene, malt i New York i løpet av høsten 1998 og våren 1999. Istedenfor grønne marker og rennende floder, som vi ofte kunne skimte i hans tidligere bilder, er vannet frosset til is i et landskap preget av kulde og frost. I det store triptykonet “Mellom natt og dag” – en tittel som ikke er uvanlig for Ulf Nilsen – ser vi i midten et bredt landskap med is i forgrunnen og et varmt kveldslys i bakgrunnen. Den ene figuren i svart mot den hvitgrå isen er tung og massiv med sin vannbøtte i hånden, mens de to andre er vendt mot oss som ånder – immaterielle og gjennomsiktige. Sidefeltene har demringslyset – som om noe er iferd med å skje.

Is og volt av nattenMotsetninger preger også de to maleriene “Is og volt av natten” og “En kvinne og hennes ekko”. Det første viser et urbant landskap, en mørk og svart transformatorstasjon med en ventende kvinne foran, så godt innpakket i hvit pels at kulden formelig er å ta og føle på. Det er noe forlatt og fremmedgjort over dette mennesket med en merkverdig og gåtefull blank bøtte med melk foran seg.

En kvinne og hennes ekko“En kvinne og hennes ekko” er også full av motsetninger, men av et helt annet slag. Her er landskapet underlig enkelt – en rødlig morene, omgitt av jordfarger, mot en lys himmel. Handlingen samler seg i midten rundt et rødt, innpakket menneske som skyver et annet. Og dette andre, også kledd i rødt, ligger på en enkel kassevogn. Altså et fragment av en handling, men en handlig som ikke lar seg identifisere.

NattblindDette uavklarte føres videre i serien “Nattblind”, som er inspirert av flomkatastrofen i Honduras. Der finner vi også mennesker, sørgende og fortvilte, mot fragmenter av et landskap, en natur som har ødelagt seg selv.

Ulf Nilsen arbeider med estetiske ideer, som ifølge Kant er tanker uten å være bestemte tanker. For vi vet aldri hvor tyngdepunktet ligger i hans bilder – i den verden av farger og former som skaper en slik intens dybde i hans overflater eller i menneskelige handlinger som leter seg frem mot noe vi bare aner? Eller kanskje et sted i spenningsfeltet mellom form og forestilling hvor så mye kan skje i en malerisk verden.

 

Back to the exhibition

Comments are closed.